Speilbildet.no

Jeg har vært så heldig å få låne en ipad denne helgen. Den er selvfølgelig privatimportert fra USA, og mangler slik luksus om norske tegn på tastaturet, så når jeg skriver dette blir det mye knot med å holde inn a og o knappene og vente til lista med ekstra tegn dukker opp. Regner med at det blir fikset med en oppdatering når den lanseres her utpå høsten.

Jeg har ingen planer om å skriver noen full anmeldelse, bare litt om førsteinntrykket.

Jeg har alltid vært spesielt svak for god mekanisk design og konstruksjon, og denne plata er vidunderlig i så måte. Desverre blir den mer praktisk hvis man pakker den inn i beskyttelsesmappa. Både når man skal legge den på bordet for å lese til frokost, og når man skal skrive er det kjekt å kunne vinkle den litt. Synd å gjemme slikt fantastisk design i urstygg plastmappe.

Vekten, som mange klager over, synes jeg ikke er noe problem. Den er helt glimrende å ligge på sofaen med, og er ikke noe tyngre enn de bøkene jeg av og til leser.

En annen ting mange klager over er at den ikke kan gjøre det samme som en bærbar PC. Til det må jeg bare si at det er ikke en bærbar PC. For å sitere en venn: “Det er som å si at en fastnøkkel er dårlig fordi du ikke kan stille på den”. Trenger du en skiftenøkkel, så kjøp det i stede. Det ipad er ment å gøre, det fungerer den svært bra til. I tillegg er den ikke så værst å skrive litt på, men ikke i samme klasse som en skikkelig pc.

Det er vel ikke noen overraskelse at jeg liker denne dingsen. Den er i seg selv sånn passe kjedelig når man blir vant den, ikke ulikt vanlige datamaskiner, men kommer til å se masse bruk siden den er svært praktisk. Vet ikke helt om jeg kommer til å kjøpe en selv, men det frister litt.