I første artikkel i denne lille serien snakket jeg litt om bildekvaliteten på Pentax K-7, og selv om det ikke var uvesentlig, så var det ikke det viktigste momentet når jeg valgte å bytte system. Så lenge bildekvaliteten var bra nok, så var det andre ting som betydde mer for meg, og da spesielt størrelse, vekt og ergonomi.

For å snakke litt om ergonomien, eller skal vi si; hvordan er kameraet i praktisk bruk.

Er det godt å holde i?

Sitter knappene der de skal?

Er menyene lette å navigere?

Mange ting å tenkte på, og svarene er veldig avhengig av smak og behag. De punktene jeg tar opp her er det jeg spesielt har lagt merke til, på godt og vondt. Det kan være funksjoner jeg ennå ikke har brukt, eller ikke interesserer meg for, og da har jeg heller ikke skrevet noe om det. Det er med andre ord ikke en dyptgående analyse, men noen observasjoner jeg har gjort etter et par måneders praktisk bruk.

Knapper

En god ting med K-7 er at de knappene jeg bruker mye, som er ISO og EV-kompensasjon, ikke har noen andre funksjoner. På Canon 5D tok jeg ofte feil siden hver av disse knappene også hadde en annen funksjon hvis man dreide på feil hjul. Ellers synes jeg baksiden av kameraet er rimelig greit lagt ut, men jeg skulle ønske AF knappen var litt mer sentral i forhold til tommelen min. Slik den sitter nå, så har jeg gått bort fra å ha AF aktivering på tommelene i stede for utløseren, men det er nå bare meg.

Hvis jeg skal ta det negative, så må det være den mekaniske funksjonen til knappene. Hvis man trykker på RAW, EV eller ISO knappen, så er det et tydelig knepp. det er vel og bra, men hvis man er for rask, så registreres ikke trykket likevel. Et kjapt knepp på en av knappene fører ofte ikke til noe som helst. Etter hvert som jeg har blitt vant til det, så trykker jeg mer bestemt på knappene, men fremdeles litt irriterende. Det kan hende at Pentax har gjort knappene litt trege med vilje for å redusere muligheten for å trykke på dem ved uhell, men jeg er ikke så sikker.

En annen knapp som jeg ønsker meg bedre er selve utløseren. Sammenliknet med nesten alle andre kameraer på markedet, så er den egentlig glimrende, men jeg har blitt bortskjemt med utløseren på Canon 5D. På de fleste kameraer er utløserknappen ganske løs halveis ned, og så kommer det et knepp når du trykker den helt ned for å ta bilde. På Canon sine toppmodeller (og kanskje Nikon sine også for alt jeg vet), så er det ikke et noe knepp. Knappen blir bare litt hardere å trykke, men man kan trykke den helt ned i en myk bevegelse. Dette gjør det mye enklere å trykke på utløseren uten å riste i kameraet.

En siste ting om knapper. Strømbryteren sitter rundt utløseren, akkurat der den hører hjemme. Hvorfor plasserer noen produsenter denne bryteren bak på kameraet, eller til venstre for prismehuset. Når den sitter rundt utløseren kan man i en rask bevelgese skru på kameraet i det man tar det opp til øyet. Når den sitter et annet sted, så må man la kameraet være på hele tiden, med tilhørende bilder av føtter og innsiden av kamerabaggen. Det tar alt for lang tid å skru det på når man har det travelt.

Søker

Søkeren på K-7 er kanskje den beste APS-C søkeren jeg har sett. Det vil i praksis si at den en mindre dårlig enn de fleste andre. ikke bare er det 100% visning, men den er ganske bra å fokusere manuelt med også. Mattskiven gir svært god indikasjon på fokus. En negativ ting, og det synes jeg alltid har vært med Pentax, øyeåpningen er ganske liten, så man må klemme ansiktet ganske nære for å se hele bildet. Jeg vil tro det fungerer ganske dårlig for brillebrukere.

Informasjonen i søkeren er også bra. Det var forøvrig et felt jeg ikke ble bortskjemt på fra 5D. På K-7 kan jeg bruke de alle viktige funksjoner uten å ta øynene fra søkeren, og jeg har all den info jeg trenger for å ta bilder. Spesielt liker jeg linjen som vises under den verdien jeg for øyblikket justerer på. Spesielt kjekt når man har trykt på ISO knappen, og tommelhjulet ikke lenger justerer blenderen.

En kort periode prøvde jeg å bruke “Level” funksjonen, men det viser seg at denne tar over indikatoren til EV kompensasjon, samt at den virrer frem og tilbake når man vrir kameraet. Det var mest forvirrende, så jeg skrudde den av. Det er nok mer anvendelig til stativbruk.

Det som irriterer meg aller mest

Ok, dette kunne nok passet inn under “Knapper” eller noe slikt, men dette synes jeg var så vannvittig irriterende at det fortjente en egen overskrift.

De fleste som bruker digital speilrefleks ønsker å se histogrammet til det bildet man nettopp tok for å kontrollere eksponeringen. Jeg pleier å la dette vises i 3 sekunder før det forsvinner av seg selv. Av og til titter jeg på det, av og til ikke. Hvis jeg har dårlig tid, så hender det at jeg ønsker å endre eksponeringen kjapt for å ta et bilde til, og det er her hunden ligger begravet. Hvis man vrir på tommelhjulet mens histogrammet vises, så justerer man ikke blenderen (eller hva nå enn dette hjulet brukes til), men man zoomer inn på bildet på skjermen. Dette fører også til at bildet ikke forsvinner av seg selv, men holder seg på skjermen til man trykker på utløseren igjen.

Jeg klarer ikke å begripe hva Pentax tenkte på der. Når man tar bilder, så er det de primære kamerafunksjonene som er det viktigste, ikke å kunne zoome inn på LCD skjermen. Greit, man kan ønske å zoome inn for å sjekke fokus, men det kunne vel blitt ordnet på annet vis, med info knappen eller noe slikt. Etter min mening, så burde histogrammet uniddelbart bli borte hvis man vrir på et av hjulene, eller trykker utløseren halvt ned. Da har man signalisert til kameraet at man skal ta bilder, ikke se på dem.

Det var andre artikkel i denne lille serien. Det kommer ganske sikkert en til, så får vi se da om det blir flere. Regner med at neste skal være klar til helgen. Trykk her for å se alle artiklene i serien.