Arkiv for kategori teknikk
Metode for oppskarping i Aperture
Skrevet av Kjell i foto, podcast, programvare, teknikk den 12.03.2010
Lett inspirert av dagens artikkel på Foto.no satt jeg meg ned og lagde et lite opptak av hvordan jeg går fram for å skarpe opp bilder i Aperture 3.
Oppskarping i Aperture 3 gjøres best ved hjelp av Edge Sharpening. Dette verktøyet gjør oppskarping i 3 pass der man kan stille inn hvor mye intensiteten skal reduseres for hvert pass. I motsetning til mange andre oppskarpingsverktøy er det ingen innstilling for radius her. Det er 3 instillinger, Intensity, Edges og Falloff.
- Intensity justerer rett og slett mengden oppskarping på hele bildet.
- Edges brukes for å justere hvilken deler av bildet som skal bli skarpere. Hvis du prøver deg fram litt med denne justeringen vil du se at når den er stilt lavt er det kun de kantene med høy kontrast som påvirkes. Etter hvert som du justerer opp vil mindre og mindre detaljer påvirkes samt overganger med lavere kontrast.
- Falloff angir hvor stor reduksjon det skal være mellom de 3 oppskarpingene som Aperture gjennomfører. I praksis vil en lav verdi undertrykke halo rundt overganger med høy kontrast, med bieffekten at oppskarpingen blir svakere.
Generelt når jeg drar i instillingene så prøver jeg alltid ytterpunktene først. Dette er greit for å gi øyet et par referanser som begge er ekstreme. Hvis jeg har finjustert for lenge uten å komme noen vei gjør jeg også dette for å “nullstille” øynene igjen. Selve justeringen starter jeg stort sett på minimum (unntatt for Falloff), og justerer opp til jeg ser at sløret har forsvunnet. Jeg tenker på det som å se gjennom nypussede briller. Hvis man drar det lenger, så vil detaljene i bildet bli mer utydelig igjen. Jeg biter meg ofte merke i verdiene jeg ender opp på, og gjentar operasjonen flere ganger for å se om jeg ender på det samme igjen.
Her er fremgangsmåten min, punkt for punkt.
- Når jeg skal justere Edge sharpen vil jeg alltid zoome inn til 100% på skjermen. Dette verktøyet er det mange kaller for en “Input Sharpening”, og hensikten er å kompensere for den uskarpheten som alltid introduseres av bildesensoren.
- Justerer Intensity til 0,7 slik at jeg senere kan justere denne både opp og ned. Edges og Falloff setter jeg begge til 1.0.
- Jeg bestemme meg for de minste detaljene som er viktige, og justerer opp Edges til jeg ser at disse blir skarpere. På dette tidspunktet er gjerne kantene med høy kontrast overskarpet.
- For å redusere effekten på kanter med høy kontrast reduserer jeg Falloff instillingen. Jeg følger nøye med på synlige halo rundt slike kanter, og reduserer til disse ikke er distraherende. Som en kontroll hender det også at jeg starter på minimum og justerer opp til sløret har forsvunnet.
- Reduksjonen på Falloff har nå sannsynligvis gjort de fine detaljene litt uskarpe også, så jeg går en ny runde på Edges. Nå er det sannsynligvis veldig små justeringer som må til.
- Til slutt justeres Intensity. Start på bunn og juster opp til sløret blir borte (brillene er nypusset).
- En siste sjekk på Edges og Falloff før jeg sier meg fornøyd.
Kort fortalt tenker jeg på de tre innstillingene på følgende vis:
Intensity - Volumkontroll for hele bildet.
Edges – Bestemmer hvor små detaljer og lave kontraster som skal skarpes opp.
Falloff – Reduserer oppskarpingen på de store overgangene med høy kontrast.
Edges og Falloff skal balansere oppskarping av de forskjellige delene i bildet, mens Intensity bestemmer mengden.
Her er en liten video som viser raskt hvordan jeg går fram. Jeg har gjort mitt beste for at effektene skal synes, men videokomprimering jobber litt imot dessverre. Velg 720p (HD) kvalitet for best kvalitet, og zoom til full skjerm.
Om skarpe bilder
Det kom nettopp en ganske bra artikkel om oppskarping av bilder på foto.no.
Det er en ganske grei gjennomgang av hva avgjør hvor skarpt et foto er, og litt om hvordan man oppnår riktig skarphet.
Det er mange slike artikler rundt om, riktignok ikke så mye på norsk, men det er en mangel på de fleste. Det er vrient å finne en god fremgangsmåte for å justere parametrene for oppskarping på en systematisk måte. Med 3-4 slidere å justere på, så er det ganske tilfeldig hva resultatet blir hvis du ikke går litt systematisk til verks, og vet hva du skal se etter når du justerer hver enkelt slider.
Hvis det ikke dukker opp noen lik i skapet
Nå har jeg vel i grunnen tippet over til at jeg går for Aperture hvis det ikke dukker opp noe uforutsett de neste dagene. Jeg har fremdeles 18 dager igjen på prøveperioden, og de skal brukes til å lete etter lik i skapet.
Det eneste gjenstående punktet jeg ikke har funnet noen løsning på i Aperture er oppskarping av bilder for jpg eksport. Også har jeg vel ikke helt blitt venner med print-sharpening heller. Løsningen på dette for meg er å ta en rundtur via Photoshop og Photokit Sharpener. Det er selvfølgelig litt styr, men med litt script og ferdige oppsett så går det helt greit. Det er uansett ikke noe jeg bruker mye tid på, og jeg har allerede brukt en slik arbeidsflyt før. Mesteparten av tiden jeg sitter foran datamaskinen bruker jeg på ting som Aperture gjør bra, og da er det disse tingene som må prioriteres.
Når det gjelder print, så er jeg ganske ofte over i Photoshop når jeg bruker LightRoom også. Dette programmet har riktignok skikkelig print-sharpening, men mangler soft-proofing, og med mindre man liker å brenne av store summer på papir og blekk, så bør man uansett innom her.
Litt for mye av det gode
Av og til drar jeg en eller annen effekt litt for langt. For et par dager siden la jeg ut en versjon av dette bildet der kantene var gjort alt for mørke. Spesielt ble dette i overkant på øverste venstre, og nederste høyre hjørne. Disse hjørnene var i utgangspunktet litt mørkere, og da kunne jeg godt spart meg for ekstra vignettering. På bildet over er den effekten fjernet, og det ser straks bedre ut.
Slike tabber er lett å gjøre når man mangler trening. Det har blitt betydelig mindre arbeid med bilder den siste tiden, og da har jeg tydeligvis også mistet litt av den kritiske sansen. En annen ting jeg pleide å gjøre mer før var å lage papirbilder som jeg hang opp på kontorveggen. Slik fikk jeg muligheten til å se mer på bildene. Denne ganske åpenbare tabben la jeg egentlig ikke merke til før jeg skrev det ut.
Så et nyttårsforsett for 2010 må være å komme i gang og jobbe litt mer med bildene, samt skrive ut litt flere av dem. I tillegg må jeg få rigget til et sted å sette dem opp på jobben slik at jeg kan ha dem litt mer i synsfeltet i løpet av dagen.
En velkalibrert skjerm
Inntil nylig har jeg kalibrert monitorene mine med en Spyder2Express som jeg kjøpte sammen med en tidligere kollega. Siden han ble “tidligere”, har det vært vrient å dele en kalibreringsdings, så han kjøpte meg ut, og jeg kjøpte ny.
Valget falt på Spyder3Pro, da den er relativt rimelig, og det er ikke mer enn jeg egentlig trenger. Egentlig koster den 1500-1600kr, men tilfeldighetene ville ha det til at Fotovideo hadde tilbud når jeg bestilte, så jeg fikk den for en tusenlapp.
Så langt er jeg godt fornøyd med den. Det er vanskelig å mene noe veldig presist om kalibreringsresultatet, men brukervennligheten er i hvertfall glimrende. Profileringen er rimelig rask, og det er en ganske enkel å grei veiviser som drar deg gjennom prosessen.
Det er en ting jeg merker i forhold til resultatet, og har med måling av lysforholdene i rommet å gjøre. Tidligere måtte jeg bare gjette meg til hva en passende innstilling på bakgrunnslyset på skjermen skulle være. Nå er det ikke helt rett fram med Pro softwaren (Elite skal visstnok være litt bedre der), men det lar seg gjøre. Saken her er at man bør justere lysstyrken på skjermen slik det må gjøres minst mulig korreksjon i profilen. Dette bør velges avhengig av rombelysningen.
Hvis programmet hadde vært slik jeg skulle ønske meg det, så ville den tatt en enkelt måling av hvitpunktet, for deretter be brukeren skru opp eller ned på skjermen. Dessverre er det slik at den kun sier fra hvis du har stilt lysstyrken så lav at det er umulig å profilere riktig. Men hvis man ønsker optimal profil, så bør man ikke skru sterkere enn nødvendig heller.
Taktikken min ble da å starte ganske lavt på lysstyrken, og se om profileringen gikk gjennom. Hvis den gjorde det, så skrudde jeg ned litt til inntil programmet begynte å klage. Deretter skrudde jeg opp lysstyrken på skjermen til programmet akkurat ikke klaget, og laget profilen med denne innstillingen.
Fjerne de dårlige, eller beholde de gode
For en tid tilbake begynte jeg et lite prosjekt som består i å rydde i bildearkivet mitt, og merke bildene med stikkord. Planen var å jobbe meg bakover i arkivet litt etter litt, og samtidig holde god disiplin på alt nytt jeg legger til.
Så langt har jeg kommet meg halvveis gjennom 2008. Jeg tar gjerne 200-400 bilder av gangen, og så noen dagers opphold. Hvis jeg driver på for lenge, så blir den kritiske sansen forstyrret, og jeg har en tendens til å enten slette alt eller beholde alt. Resultatet er i hvertfall at jeg fjerner rundt 50-60% av bildefilene uten at noe bra eller viktig blir slettet. Jeg fjerner stort sett identiske duplikater, grove tekniske feil, samt bilder som er så dårlige og kjedelige at datamaskinen truer med å gå i dvale. Innimellom så finner jeg også noen blinkskudd som har blitt oversett i første runde.
Interessant nok har Carl Weese nettopp skrevet et par artikler på “The Online Photographer” om nettopp redigering, og nå sist en liten forklaring på hvordan han griper det hele ann. Kort fortalt går det ut på å finne de bildene du ønsker å beholde, ikke de du ønsker å kaste. Hvis man akivt leter etter tekniske feil, og bruker dette som kriterie for å kaste bilder, vil du fort låses i et mønster der kun en bestemt type bilder vil passere.
Selv har jeg begynt å redigere bilder i tre trinn:
- Rask gjennomgang for å fjerne åpenbart rask, som f.eks. helt svarte eller hvite eksponeringer, innsiden av kamerabaggen osv.
- En lengre runde der jeg merker de bildene jeg vil beholde. Dette trinnet er i praksis mer enn én gjennomgang. Jeg starter med å gi karakteren “én stjerne”, også går jeg gjennom en gang eller to til for å oppgradere til to, eller nedgradere til null. Nå fjerner jeg også duplikater som er likeverdige teknisk.
- Til slutt går jeg gjennom de med 0 og sletter det meste, men er åpen for å oppgradere noen til 1 igjen.
Resultatet er at jeg sitter igjen med en grovsortert samling der det alle bildene har minst én stjerne (de med én er tvilstilfeller for evt. senere vurdering). Hvis det finnes et bilde med null stjerner vet jeg at dette er et jeg ikke har tatt stilling til ennå.
Hele denne prosessen er forbløffende rask. 100 bilder er sortert i løpet av et kvarters tid, og da har jeg stort sett også lagt til stikkord.
Glimrende side for Pentax geeker
Hvis du vil lese masse teknisk info om Pentax-systemet, så er web-siden til Bojidar Dimitrov, “Pentax K-mount Page” vel verdt et besøk. Jeg har ikke lest igjennom alt, men det jeg har lest, og kan noe om selv, ser ut til å stemme svært bra.
I tillegg til beskrivelse av diverse utstyr, er det også artikler om forskjellige teknologier som brukes i Pentax-kameraer. Det er blant annet en relativt bra artikkel om autofokus, noe det hersker litt forvirring rundt på diverse nettsider (skrev litt om det på Engelsk for en tid tilbake)


Alle artiklene
Kun podcast (audio)