Det er fremdeles liv her, men det blir nok ikke så mye skriving før flyttelasset er vel parkert i ny kåk en gang over sommeren. I mellomtiden satser vi på et og annet pausebilde.

Forhåpentligvis klarer jeg å få til en liten innsats på SoFoBoMo, men jeg må nok innse at jeg ikke kan bruke en hel måned på det. Det er ikke noe problem i forhold til reglene, men det gjør oppgaven vanskeligere for meg.

Er det noen flere som har planer om å delta?

Det har vært litt for lite bilder de siste ukene, så for å komme litt i gang igjen så tenkte jeg å fotografere litt hver dag. Dette bildet derimot er et gammelt som jeg fant i arkivet. Det viktigste er å få fram et bilde mer eller mindre hver dag, så da får jeg ty til arkivet de dagene som blir for hektiske.

Nå har det dukket opp to interessante oppdateringer fra Apple de siste dagene.

Først kom det en bugfix på Aperture (3.0.1), men denne har jeg desverre ikke fått prøve. Det kan se ut som om oppdateringen ikke lar seg installere med mindre man har en registrert kopi, og jeg går fremdeles på 30 dagers prøvetid. Uansett er det en god del interessante småfikser der, flere som jeg personlig har lagt merke til.

Den andre oppdateringen er en ny versjon av RAW support. Nå er endelig Pentax K-7 støttet (i tillegg til en del andre modeller). Jeg vet ikke om dette betyr mye i praksis. K-7 lagrer jo tross alt i DNG format som allerede var støttet av Apple, men det er mulig konverteringen er litt mer optimalisert. Det er en konkret endring jeg umiddelbart så, og det er håndtering av støy. Selv om Aperture tilsynelatende har litt dårlig muligheter for justering av støyreduksjon, så fungerer det forbløffende bra likevel. Med den gamle RAW støtten av Pentax (dvs generisk DNG støtte), så hadde jeg litt fargestøy på ISO 3200 bilder. Siden det ikke var mulig å justere denne støyreduksjonen, så måtte jeg bare leve med det. Nå legger jeg merke til at denne støyen er borte. Det kan virke som om Apple har laget en støyprofil for dette kameraet, og eliminert fargestøy. I tillegg ser jeg nå også at støyreduksjon i “RAW Fine tuning” instillingene har blitt aktivert. Denne var grået ut før på Pentax, men tilgjengelig på Canon 5D bildene.

Venter forøvrig på nytt skjermkort nå, og ser fram til betydelig bedre ytelse. Det ble et Radeon 4870, men det er tydeligvis lang leveringstid.

Nå har jeg vel i grunnen tippet over til at jeg går for Aperture hvis det ikke dukker opp noe uforutsett de neste dagene. Jeg har fremdeles 18 dager igjen på prøveperioden, og de skal brukes til å lete etter lik i skapet.

Det eneste gjenstående punktet jeg ikke har funnet noen løsning på i Aperture er oppskarping av bilder for jpg eksport. Også har jeg vel ikke helt blitt venner med print-sharpening heller. Løsningen på dette for meg er å ta en rundtur via Photoshop og Photokit Sharpener. Det er selvfølgelig litt styr, men med litt script og ferdige oppsett så går det helt greit. Det er uansett ikke noe jeg bruker mye tid på, og jeg har allerede brukt en slik arbeidsflyt før. Mesteparten av tiden jeg sitter foran datamaskinen bruker jeg på ting som Aperture gjør bra, og da er det disse tingene som må prioriteres.

Når det gjelder print, så er jeg ganske ofte over i Photoshop når jeg bruker LightRoom også. Dette programmet har riktignok skikkelig print-sharpening, men mangler soft-proofing, og med mindre man liker å brenne av store summer på papir og blekk, så bør man uansett innom her.

Det er utrolig hvor mye man kan finne ut om et slikt program hvis man bare går litt systematisk til verks. Jeg har allerede fått et ganske bra inntrykk av de sterke og svake sidene til dette programmet sammenliknet med LightRoom, og ikke minst hvor jeg ser at forskjellene vil påvirke hvordan jeg jobber. Nå er det selvfølgelig mange detaljer som jeg ikke har funnet ut av ennå, og jeg regner også med at en del av manglene jeg irriterer meg over egentlig er løst, jeg vet bare ikke hvordan. Uansett, her er en passe subjektiv statusrapport.

Den største forskjellen jeg merker så langt er at Aperture (AP) virker mer ferdig enn LightRoom (LR). Nå sammenlikner jeg riktignok LR2 med AP3, men likevel. Jeg tror ikke jeg skal prøve å forklare hvorfor, men så er det jo også en subjektiv liten rapport. AP er betydelig mer polert, og alle funksjonene ser ferdig ut. Med LR føler jeg av og til at de slipper programmet litt for tidlig, og at utviklerene ikke får gjort seg helt ferdig.

Hva er det så jeg synes er best i LR. Foreløpig må jeg si at å sette nøkkelord på bilder virker mer elegant i LR. Det er nok sikkert mye med at jeg ikke har trening i å bruke AP ennå, men jeg synes i hvertfall de har løst hierarki på nøkkelord bedre. Når man setter inn et nøkkelord i LR, så vil alle de overliggende nøkkelordene også følge med, selv når du eksporterer bildet. I AP er dem med i den forstand at du kan søke på dem, men de blir ikke med ut i eksport, og de vises ikke i listen over nøkkelord på hvert bilde.

Kamerastøtte er mye bedre i LR, og da spesielt hvor raske de er med å støtte nye modeller. Apple gir ut slik støtte som en del av OSX, og de er ganske mye tregere. Dette er ikke noe stort problem for meg siden jeg skjeldent bytter kamera, men Apple støtter faktisk ikke Pentax K-7. Den virker riktignok likevel siden K-7 kan lage DNG filer, så da er dagen reddet.

Det som AP kaller “Adjustments”, som tilsvarer LR sin “Develop” modul har jeg falt helt og holdent for. Nesten alle innstillingene kan legges på i flere lag, og man kan bruke masker for å male inn eller ut effektene. I LR er det kun et svært begrenset sett man kan bruke som lokale justeringer, og det er ikke ha mer enn en av hver effekt. Kurver er for eksempel en effekt som ofte er bedre å bruke flere av. I tillegg holder jeg på å bli gal av hvor klønete LR lar meg manipulere kurver. Jeg har ennå ikke blitt helt klok på AP sin Edge Sharpen effekt, og støyreduksjonen virker også litt svak.

Organiseringen og import funksjonen krever nok litt tilvenning. AP organiserer bildene på en helt annen måte, frikoblet fra organiseringen i filsystemet, mens LR speiler filsystemet direkte. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, men det krever litt tilvenning. På importbiten er det en del småting jeg ennå ikke har fått taket på i forhold til navngiving og plassering av filer. Trikset her er å finne det rette kompromisset mellom ens egne ønsker og hvordan AP er bygget opp. Hvis man skal kjempe mot verktøyet, så blir det bare frustrerende. Jeg hadde samme kampen med LR, men vi kom til et enighet for en god stund siden.

Vel, nok for denne gang, men det kommer mer. Håper Adobe snart slipper LR 3 slik at sammenlikningen blir mer rettferdig.

Det var forøvrig litt interessant at begge linsene hos Fotovideo forsvant i løpet av et par timer på lørdagen. Jeg fikk det siste de hadde. Før dette hadde de ligget veldig lenge i hylla.

Nå skal det sies at til det er ganske så bra bygget til a være et slikt plastic-fantastic objektiv. Autofokusen er svært rask, og man kan fokusere manuelt uten å skru over AF bryteren. Fokusringen, som er er solid og stor, roterer ikke når autofokusen er aktiv. Det eneste som er litt irriterende er at det er bittelitt dødgang på manuellfokusen. Jeg regner med at dette skyldes den koblingen som gjør at fokusringen ikke roterer under AF operasjon.

Det er en “Focus Clamp”, som låser fokusringen. Denne bryteren deaktiverer AF, samt gjør at manuellfokusen blir mye tregere. Jeg vet ikke om det tar skade av at man dreier på fokusringen når låsen er på, men det er kanskje likså greit å la være. Det som mangler derimot, er en knapp som begrenser fokusområdet nå man ikke ønsker å ta nærbilder.

Bildekvaliteten imponerte meg stort. Jeg tok noen portretter av Jonas med blits, og de ble skremmende skarpe. Bildet under viser et 100% utsnitt av øynene. Bildet ble tatt med blender f/7.1, og avstanden var et par meter. Klikk på bildet for å se det i full størrelse.

Videre tok jeg noen nærbilder av gitaren min. Under finner du et par bilder med tilhørende 100% utsnitt.

Dette bildet ble tattt med blender f/8.0

Og det siste her ble tatt med blender f/5.6.