Speilbildet.no

Backup er en evig hodepine for de fleste som bryr seg om sin stadig økende mengde digitale bilder. Det er vel trygt å anta at de fleste som tar fotografering noenlunde seriøst vil gå inn i aldri så liten personlig krise hvis de mister hele bildearkivet sitt. Ja, det gjelder jo forsåvidt all annen data også. Problemet med mange backupløsninger er at de enten er for paranoide, slik at man ikke orker å gjennomføre dem, eller at de rett og slett er for dårlige. Derfor er det viktig å være litt pragmatisk når man skal lage en backupløsning.

Selv om det finnes en bråte med programvare og utstyr som angivelig skal hjelpe deg med backup, så er nok dette fremdeles en sport som kun utøves av et lite fåtall. Av de som faktisk prøver å ta backup er det nok også en relativt stor andel som vil få seg en lei overraskelse hvis de prøver å gjenskape dataene.

Denne artikkelen er overhode ikke noen komplett bruksanvisning for backup som dekker alt og alle, men jeg vil prøve å belyse litt av det du bør tenke på når du setter opp et backupsystem. Forhåpentligvis vil du kunne finne et kompromiss mellom trygghet, pris og hvor mye innsats du vil legge i det.

Til slutt beskriver jeg en metode som fungerer bra for meg, og som gir meg god nok trygghet. Du trenger kanskje noe annet, men det er i hvertfall et forslag.

Hva prøver du å sikre deg mot.

Det er mange grunner til at man skal ta backup, og det er forskjellige løsninger på dem. Man må rett og slett bestemme seg for hvor paranoid man har lyst til, eller har råd til å være. Så for å finne ut hva slags backupsystem man skal bruke bør man stille seg en noen spørsmål. Her er en liste over mulige årsaker til at du mister data.

Fingertrøbbel

Aldri undervurder hvor mye idiotisk du kan finne på å gjøre når du er trøtt eller stressa. Det skal så lite til. Et trykk på ‘Delete’ knappen fører til at du blir litt stressa og uvørn og bommer på ‘Avbryt’. Når du så skal hente fila tilbake frø søppelbøtta, så går hjernen på autopilot og tømmer bøtta i stede. Det er jo tross alt det man stort sett gjør.

Havari

Alle harddisker vil før eller senere krasje. Selv har jeg aldri opplevd det, men det er mange andre som har bitre erfaringer. Eneste måten å få tilbake data på hvis man ikke har tatt backup, er å sende den til eksperter. Du må sannsynligvis selge mor og din førstefødte for å få råd til en slik operasjon, så det er kanskje best å ha andre alternativer.

Virus og liknende

Moderne virus driver ikke så mye med ødeleggelse av lokale filer. De kommersielle interessene har tatt over, så de ønsker helst at du ikke aner at det er virus på maskinen din. Men fremdeles kan det dukke opp et og annet virus av den gode gamle sorten som bare skal lage krøll, og da kan ting gå riktig ille. Lite slikt å finne på Mac foreløpig, men det kan fort endre seg.

Feil i programvare

Alle som har drevet med data en stund har vel vært utsatt for  den fryktede ‘Bluescreen’ eller ‘Kernel Panic’ før alt har kollapset. Dette kan være feil i selve operativsystemet, men min erfaring er at det oftest skyldes noe annet. Det som har størst potensial til å bringe både Windows og Mac i kne er etter min mening USB enheter. Her er det mange tvilsomme driver ute på markedet. Det er uansett ikke så viktig hva som er årsaken, det som betyr noe er om man mister data.

Stort sett er det ikke så veldig mye data man mister. Det er kun filer som er åpne som er utsatt, og hvis du sørger for å lagre regelmessig er ikke konsekvensene veldig store.

Lynnedslag og uregelmessigheter på strømnettet

Dette er en seriøs risiko. Det skal ofte rørende lite til får å knekke datautstyr, og lynnedslag er ganske vanlig i Norge på sensommeren. Man bør kjøpe et overspenningsvern, men det sikrer ikke 100%. Det eneste trygge er å dra ut kontakten, også nettverkskabelen.

Brann og vannskader

Her behøver jeg vel ikke å si så mye. Det er ganske åpenbart at datautstyr ikke har godt av hverken varme eller vann.

Tyveri

Når jeg var 15 ble huset til en god venn av meg rundstjålet. Det hele skjedde mens familien lå i andre etasje og sov.

Tenk over risikoen

Tenk gjennom disse punktene og bestem deg for omtrent hvor stor sjansen er for at det skal skje. Det behøver ikke å være noen voldsom vurdering, bare sett deg ned i 5 minutter og tenk over de forskjellige punktene. Om du mener det er liten, middels eller stor risiko for at noe slikt skal skje.

Senere skal du veie dette opp mot hvor mye det vil koste å sikre seg, og dermed finne ut hva du bør kjøpe og hvilken innsats du skal legge ned.

Hva kan du miste

Når man har tenkt litt på hva som kan skje, og hvor stor risikoen er, bør du spørre deg hvor mye data du kan tåle å miste. Det vil si, hvor ofte er du nødt til å ta backup. Her gjelder det å være realistisk da gjennomføringen stort sett koster både tid og penger. Hvis opplegget blir for ambisiøst, så er sjansen stor for at du ikke klarer å holde det i gang, og alt er til ingen nytte.

Hvor mye jobber jeg?

Sett deg ned og tenk over hvor mye arbeid du vanligvis gjør i løpet av en dag, en uke og en måned. Og da snakker jeg om arbeid du ønsker å beholde. Det finnes ingen systemer som kan garantere at alt du har gjort til en hver tid kan reddes, så man må faktisk tenke litt over dette.

Tjener du penger på disse filene, eller er det kun for privat bruk. Det kan godt være at man tåler å miste arbeidet som er gjort i Photoshop så lenge man ikke mister den orginale RAW filen. Er det svært verdifulle filer, så kan det være en god idé å ha et ekstraordinært backupsystem som tar vare på det spesielt.

Kort oppsummert, så er dette spørsmålet todelt.

Hvor mange uerstattelige orginalfiler kan jeg miste (f.eks RAW filer). Husk at “ingen” ikke er et gyldig svar. Man kan aldri være 100% sikker.

Hvor mye arbeid er jeg forberedt på å gjøre om igjen. Eller for å snakke litt foto, hvor mye Photoshop arbeid orker jeg å gjøre på ny.

Risiko og innsats

Spørsmålet om hvor mye man har råd til å miste lar seg egentlig ikke svare skikkelig på før man har sett hva prisen er. Det vil si, hvor mye koster det å sikre dataene. Siden et backupsystem stort sett består av flere elementer som hver dekker forskjellige behov, så kan svaret være svært forskjellige her. Man må selvfølgelig også veie dette opp mot risikoen for at det faktisk skal skje noe. Hvis du mener at sjansen for innbrudd er ekstremt liten, så er det neppe noe vits i å ta daglig backup som legges i bankhvelv.

Konklusjonen på dette kommer først når man har sett på mulige løsninger og den store sammenhengen viser seg.

Noen løsninger

Når har du tenkt litt over hva som kan skje, hvor sannsynlig det er og hva du har råd til å miste, er det på tide å se på litt løsninger. Dette er på ingen måte en komplett liste over backupløsninger som finnes. Hvis man beveger seg inn på det profesjonelle markedet, så finner man fort automatiske tape-baserte roboter som koster mer enn bilen og huset ditt til sammen. For folk  med begrenset budsjett og små firmaer, er det ofte enklere og mer økonomisk å bruke eksterne harddisker. Dette er et lite utvalg av løsninger som er rimelige, og som virker til det de er ment å gjøre.

Et godt backupsystem bruker en kombinasjon av flere metoder for å sikre seg best mulig mot forskjellige uhell.

Og bare så det er sagt, noen av begrepene jeg bruker er ikke det man kan kalle offisiell sjargong, men i mangel av noe mer beskrivende, så får det duge.

“Kontinuerlig” backup.

Dette er hva jeg vil kalle førstelinjebackup. Dette er et system som alltid er tilkoblet, og med korte mellomrom tar backup av de endringene du har gjort. TimeMachine som er innebygget i Mac OS X er et eksempel på dette. Prinsippet er at man har en ekstra disk koblet til systemet hele tiden. Det kan være en intern disk hvis du har plass til det, eller en ekstern USB eller Firewire disk. Disken man skal ta backup til bør være større enn den man tar backup fra, helst dobbelt så stor. Størrelsen må man avveie mot hvor mange og store endringer man pleier å gjøre, samt hvor langt tilbake i tid man ønsker å ta vare på.

Det er en viktig forskjell på dette og ren duplisering av dataene. Denne type backup tar vare på data slik de så ut tilbake i tid. Det vil si, hvis man gjør en feil, så kan man gå tilbake til tidspunktet før feilen ble gjort og hente fram filen igjen. TimeMachine fungerer slik at den automatisk tar backup av endringene hver time. Disse blir lagret for et døgn tilbake i tid. Deretter sletter systemet flesteparten slik at man sitter igjen med én backup for hver dag den siste måneden. Deretter tar den vare på en ukentlig backup for alt som er eldre enn det igjen helt til disken blir full. Når det skjer begynner systemet å slette de eldste dataene for å få plass til det nyeste.

Investeringen her vil beløpe seg til ekstra diskplass, og eventuelt programvare hvis du bruker Windows.

Lokal backup

Som ved kontinuerlig backup, så er dette en backup som oppbevares på samme sted som originalen. Forskjellen er hyppigheten den oppdateres med, samt hvordan den oppbevares når man ikke tar backup.

Det som er viktig med denne typen backup er at den ikke bør være koblet til hverken datamaskinen eller strømnettet når den ikke er i bruk. En backup som er tilkoblet kontinuerlig har fordelen at den er lett tilgjengelig, men prisen man betaler er økt sårbarhet. En uregelmessighet på strømnettet kan ødelegge elektronikken, eller et virus på maskinen kan ødelegge innholdet.

Hyppigheten må man sette etter hvor stor innsats man ønsker å legge inn. Husk å skalere dette for hva du orker å gjøre når den første entusiasmen har lagt seg. Det man må veie i mot er hvor mye data du tåler å miste.

En detalj som vil øke sikkerheten ved slik backup er å ha en rotasjon mellom to eller flere sett med. det vil si at man kopierer originalene inn på de forskjellige settene etter tur. Et eksempel kan være at man tar backup til ekstern disk nr 1 på uker med oddetall, og til disk nr 2 på uker mer partall. Dette sikrer at man har en god backup i fall en disk skulle krasje under selve backup prosessen. En annen fordel med rotasjon er at man beholder eldre versjoner av dataene lenger, i fall man skulle gjøre noe dumt. Prisen er selvfølgelig at man må kjøpe harddisker.

Ekstern backup

Her snakker vi om samme opplegget som ved lokal backup, men man sørger for å oppbevare backupen et annet sted enn originalen. Dette bør være i et annet hus, helst et stykke unna. Et tips kan være å ta med backup-diskene på jobb, og legg den i skrivebordskuffen. Eller hjem hvis maskinen du tar backup av er på jobb. Alternativt kan du oppbevare dem i skapet til foreldre eller venner du besøker rimelig regelmessig. Kjenner du noen som også driver med tilsvarende backupsystem, så kan dere kanskje oppbevare for hverandre.

Ulempen med denne typen backup er at det er enda mer upraktisk. Man kan ikke regne med å gjøre daglige oppdateringer av backupen uten å legge inn en formidabel innsats. I tillegg er det helt essensielt å ha flere sett som man roterer. Verdien av en slik backup blir veldig redusert hvis du ikke til en hver tid har minst én backup oppbevart eksternt.

Online backup

Dette kan virke som en glimrende måte å organisere ekstern backup, men det er en del problemer forbundet med det. Idéen er å overføre dataene som skal sikres over internett til en ekstern server. Det finnes kommersielle tjenester som tilbyr slikt, men felles for dem er at de tilbyr alt for lite plass, eller at de koster uforholdsmessig mye. Husk at vi snakker om et bildearkiv her på hundrevis av gigabytes.

Kostnadspørsmålet kan selvfølgelig løses hvis man kjenner noen med tilsvarende behov. Man kan da sette opp server hos hverandre og drifte dem selv. Prisen på slik behøver ikke å bli så mye, men det vil koste en del innsats. Det avhenger også av at to personer er like dedikerte over tid for å holde det vedlike. Det er også et problem at slik backup må være koblet til strøm og internett kontinuerlig, men den økte risikoen det innebærer.

Et annet problem med dette er selve overføringen av data. I og med at det er store datamengder som skal overføres, så vil det ta ganske mye tid. De fleste som har bredbånd hjemme er utstyrt med ADSL, og dermed ganske stusselig hastighet på det som skal ut av huset.

Ekstraordinær backup

Jeg tar med denne for de tilfellene hvor man ønsker en ekstra sikkerhet for spesielt viktige data. Det kan for eksempel være et prosjekt du har lagt mye tid og penger i, og resultatet er svært kostbart å gjenskape, eller rett og slett noe som betyr spesielt mye for deg.

Slik backup bør komme i tillegg til den vanlige lagringen du alltid gjør, samt den vanlige backupen du gjør. Hvis du sletter dataene på de vanlige stedene, så er dette arkivering, ikke backup.

Prinsippet her er at man tar en eller flere kopier av dataene på egnede medier. Hvis datamengden er liten, kan det være riktig å brenne det på DVD’er. For store prosjekter, som for eksempel videoproduksjoner, kan det være mer hensiktsmessig å legge det inn på en ekstern harddisk. Hvis du vil være ekstra sikker, lag to kopier og plasser dem på forskjellige steder.

Når dette er sagt, husk at hverken DVD’er eller harddisker holder evig. Selv ikke når de ikke brukes, men bare lagres. Skal man virkelig ta vare på slik data, så må man regelmessig oppdatere backupen. Hvor ofte? Vel det er gjenstand for het diskusjon, og ikke noe jeg skal gå inn på her, men jeg ville ikke stole på en brent DVD mer enn 1 år eller 2, ei heller en lagret harddisk i mer enn 2-3 år. Det er billig å brenne nye plater, og harddisken kan du formattere og legge inn dataene på ny.

Redundans (RAID)

RAID kommer i mange forskjellige varianter, og de er effektive til det de er ment å gjøre, men det er dessverre mange som har en litt overdreven tro på hvilken problemer det skal løse. RAID er ikke et backup system. RAID er en måte å bruke flere disker sammen på som kan gi økt volum (RAID 0), men på bekostning av større risiko for havari, det kan være duplisering av data på to disker (RAID 1), som i praksis gir økt sikkerhet mot havari, eller det kan være løsninger som gir noe mindre sikkerhet, men ikke sløser fullt så mye med plassen (f.eks. RAID 5). Det er også en mulighet for økt ytelse ved noen av konfigurasjonene, men det avhenger av utstyret ditt.

Hvis du ønsker å bruke RAID, så anbefaler jeg å lese litt om det. Spesielt hvis man skal bruke RAID 0 for å øke kapasiteten, så bør man være klar over den økte risikoen. Man har da i praksis to disker som kan havarere i stede for èn, og det holder at en krasjer for at all data blir borte.

Hvis du ikke ønsker å sette deg grundig inn i det, så vil jeg anbefale å holde seg unna RAID.

Mitt system

Nå kommer den vanskelige delen. Du har tenkt over en del ting, prøvd å få litt oversikt over hvilket behov du har samt sett litt på løsninger. Hva skal du velge?

Personlig har jeg et relativt romslig forhold til dataene mine. Jeg vil helst ikke miste dem, men det finnes også verre ting her i livet. Jeg tjener ikke penger på disse dataene, så det er mest ergelig om noe blir borte.

Jeg regner muligheten for tyveri, vannskade, brann og lynnedslag for ganske liten, men fremdeles nok til at jeg ønsker å holde meg med en off-site backup. Feil på hardware og/eller software regner jeg for litt mer sannsynlig, så jeg ønsker en backup som ikke er kontinuerlig koblet til, og det er jo allerede tatt hånd om av off-site backup. Den største faren for meg er nok heller fingertrøbbel. Av og til kan jeg være litt for rask, og da er det kjekt med en backup som lagrer unna med korte mellomrom. TimeMachine på Mac ordner den biffen.

I praksis har jeg to USB disker som jeg oppbevarer på jobben. I begynnelsen av hver måned tar jeg den ene med hjem, og synkroniserer over dataene fra maskinen min før jeg tar den tilbake til kontoret. På den måten har jeg alltid en off-site backup som ikke er eldre enn 1 måned. I tillegg bruker jeg TimeMachine, som holder meg med backup for de siste 5-6 månedene, med timesintervaller det siste døgnet.

Til slutt

Da håper jeg dette har gitt deg litt inpirasjon til hvordan du kan lage et system som fungerer for deg. Husk at du har mer nytte av et litt dårligere system som du faktisk klarer å gjennomføre enn et perfekt system du ikke bruker.