Speilbildet.no

Det er utrolig hvor mye man kan finne ut om et slikt program hvis man bare går litt systematisk til verks. Jeg har allerede fått et ganske bra inntrykk av de sterke og svake sidene til dette programmet sammenliknet med LightRoom, og ikke minst hvor jeg ser at forskjellene vil påvirke hvordan jeg jobber. Nå er det selvfølgelig mange detaljer som jeg ikke har funnet ut av ennå, og jeg regner også med at en del av manglene jeg irriterer meg over egentlig er løst, jeg vet bare ikke hvordan. Uansett, her er en passe subjektiv statusrapport.

Den største forskjellen jeg merker så langt er at Aperture (AP) virker mer ferdig enn LightRoom (LR). Nå sammenlikner jeg riktignok LR2 med AP3, men likevel. Jeg tror ikke jeg skal prøve å forklare hvorfor, men så er det jo også en subjektiv liten rapport. AP er betydelig mer polert, og alle funksjonene ser ferdig ut. Med LR føler jeg av og til at de slipper programmet litt for tidlig, og at utviklerene ikke får gjort seg helt ferdig.

Hva er det så jeg synes er best i LR. Foreløpig må jeg si at å sette nøkkelord på bilder virker mer elegant i LR. Det er nok sikkert mye med at jeg ikke har trening i å bruke AP ennå, men jeg synes i hvertfall de har løst hierarki på nøkkelord bedre. Når man setter inn et nøkkelord i LR, så vil alle de overliggende nøkkelordene også følge med, selv når du eksporterer bildet. I AP er dem med i den forstand at du kan søke på dem, men de blir ikke med ut i eksport, og de vises ikke i listen over nøkkelord på hvert bilde.

Kamerastøtte er mye bedre i LR, og da spesielt hvor raske de er med å støtte nye modeller. Apple gir ut slik støtte som en del av OSX, og de er ganske mye tregere. Dette er ikke noe stort problem for meg siden jeg skjeldent bytter kamera, men Apple støtter faktisk ikke Pentax K-7. Den virker riktignok likevel siden K-7 kan lage DNG filer, så da er dagen reddet.

Det som AP kaller “Adjustments”, som tilsvarer LR sin “Develop” modul har jeg falt helt og holdent for. Nesten alle innstillingene kan legges på i flere lag, og man kan bruke masker for å male inn eller ut effektene. I LR er det kun et svært begrenset sett man kan bruke som lokale justeringer, og det er ikke ha mer enn en av hver effekt. Kurver er for eksempel en effekt som ofte er bedre å bruke flere av. I tillegg holder jeg på å bli gal av hvor klønete LR lar meg manipulere kurver. Jeg har ennå ikke blitt helt klok på AP sin Edge Sharpen effekt, og støyreduksjonen virker også litt svak.

Organiseringen og import funksjonen krever nok litt tilvenning. AP organiserer bildene på en helt annen måte, frikoblet fra organiseringen i filsystemet, mens LR speiler filsystemet direkte. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, men det krever litt tilvenning. På importbiten er det en del småting jeg ennå ikke har fått taket på i forhold til navngiving og plassering av filer. Trikset her er å finne det rette kompromisset mellom ens egne ønsker og hvordan AP er bygget opp. Hvis man skal kjempe mot verktøyet, så blir det bare frustrerende. Jeg hadde samme kampen med LR, men vi kom til et enighet for en god stund siden.

Vel, nok for denne gang, men det kommer mer. Håper Adobe snart slipper LR 3 slik at sammenlikningen blir mer rettferdig.