Speilbildet.no

Jeg pleide å lese The Landscapist regelmessig for en tid tilbake, men sluttet da det Mark Hobson skrev begynte å irritere meg for mye. Nå hender det av og til at jeg leser en og annen post når noen andre linker til den, og denne gangen handler det om for mye oppskarping av bilder og “Hyper reality“.

Overskarping av digitale bilder er noe jeg også synes ser grusomt ut. Jeg har selv gjort meg skyldig i dette ved flere anledninger, men jeg prøver så godt jeg kan å unngå. Nå har jeg aldri sett et skikkelig bra “C print” som Mark skriver om, så jeg kan ikke sammenlikne, men jeg er temmelig sikker på at man kan oppnå mye av det samme med blekkskriver hvis man er dyktig.

Bare for å nevne hvorfor jeg ofte blir irritert av fyren, så er siste halvdel av posten et godt eksempel. Her synes jeg det begynner å gli over i loddent kvasiintellektuelt tåkeprat uten særlig mye mening.

Tilbake til “Hyper reality”. Det jeg vanligvis tenker på i den forbindelse er overdreven fargemetning, HDR og denslags. Det er effekter som riktignok er overdrevet slik at resultatet ikke ser ekte ut lenger, men ikke nødvendigvis feil. Det er jo tross alt den som lager bildet som bestemmer hva som er riktig og feil. Selv pleier jeg ganske ofte å redusere fargemetning en god del, samt øke kontrastene i bildet, og dermed redusere det dynamiske området. Dette er også effekter som gjør at fotografiet fjerner seg fra virkeligheten. Hva med svart hvitt? Også en ganske ekstrem effekt som fjerner resultatet fra virkeligheten. Poenget mitt er i hvertfall at dette er effekter jeg synes man skal kunne tillate seg hvis man vil. Så lenge man ikke dokumenterer, men kun ønsker å få litt utløp for sine kunstneriske ambisjoner, så er jo alt lov.

Overdreven oppskarping derimot synes jeg havner i en litt annen kategori. Det ser mer ut som en teknisk feil. I hvertfall når det blir så ekstremt at du ser halo rundt skarpe overganger.