Speilbildet.no

Hvor ofte har du hatt en fantastisk følelse når du har stått foran et motiv, for å komme hjem med et bilde det knapt er verdt å bruke sletteknappen på. Det er i hvertfall noe som skjer støtt og stadig med meg. Det hender spesielt ofte når været er bra (ikke nødvendigvis sol, men foto-bra), lyset er spektakulært og humøret er på topp. Like fordømt klarer jeg å komme hjem med bilder som stinker.

For meg så har dette med “godfølelsen” å gjøre. Dette, mye brukte, men svært så upresise instrumentet, har spilt meg et puss mang en gang. Problemet med godfølelsen er at den sjeldent forteller hvor den kommer fra. Kanskje hadde du en bra dag, fikk skryt på jobben eller nøt det gode været. Uansett er det lett å tro at man står foran et godt motiv når man ser på verden foran seg og kjenner godfølelsen i magen. I stede burde man få godfølelsen fordi man ser et bra motiv. Viktig forskjell, og noe det er verdt å lære seg forskjellen på.

Det er en annen grunn også til at bildene mine ofte blir mye dårligere enn jeg forventer. Øynene og hjernen er mye mindre kritisk i forhold til komposisjon når man ser noe i levende live enn når man ser et bilde av det. Det er ganske ofte jeg ser noe fantastisk flott når jeg går i skogen som det er umulig å ta bilde av. Hjernen fyller effektivt inn det som mangler, og alle sansene er med på å forme opplevelsen, mens på et bilde må man hjelpes mesteparten av veien med en god komposisjon.