Speilbildet.no

K-7/DA 35mm Ltd. ISO100, 1/80s, f/7.1

Så begynner tiden å bli litt overmoden for å si noen ord om hvordan jeg kommer overens med Pentax K-7. Det er nå ca 2 måneder siden jeg kjøpte kameraet, en av de første som kom i butikkhyllene her til lands, og i løpet av denne tiden har jeg trykket på utløseren ca 3800 ganger. Jeg var ganske spent på hvordan det ville være å bruke dette kameraet, spesielt siden jeg også gikk bort fra zoomlinser og i stede kjøpte fire fastbrennvidde linser. Jeg var litt bekymret for om jeg ville savne den fantastiske kvaliteten på bildefilene fra Canon 5D, og om den mindre søkeren ville by på problemer.

Når jeg bestemte meg for å skifte fra Canon 5D med en samling L-linser, til Pentax K-7 med DA-Ltd linser, så var det helt klare kriterier som lå til grunn. Først og fremst ville jeg ha et oppsett som var lettere og mer kompakt. I tillegg hadde jeg aldri blitt helt komfortabel med ergonomien til Canon. Etter 4 år var det fremdeles ting jeg ikke hadde i fingrene. Jeg var, som nevnt, litt usikker på bildekvaliteten, men prøvde å vær pragmatisk i forhold til det, tenke at godt nok faktisk er nok.

Så vil jeg bare si at dette er en høyst subjektiv vurdering av nevnte kamera. Ønsker du å lese objektive tester, så er det et utall av slike artikler rundt om på nettet, det er bare å begynne letingen.

Bildekvalitet

Jeg kan jo starte med å si noe om det jeg kanskje la minst vekt på når jeg vurderte bytte. Ikke at bildekvalitet er uviktig for meg, men så godt som alle moderne speilreflekskameraer gjør den jobben mer enn godt nok for meg. Bare så det er sagt, så er det ikke noe tvil om at Canon 5D (gammel versjon) gir bedre kvalitet ut på høy ISO. Fra ISO 400 og opp er det synlig hvis man titter ekstra nøye, og på ISO 1600 og opp er det synlig i praksis også. På 5D brukte jeg ISO3200 fra tid til annen med helt greit resultat, jeg er ikke like sikker på om jeg kommer til å bruke K-7 like mye på så høy ISO. Når det er sagt, så synes jeg støyen på bildefilene fra Pentax er bedre estetisk. Jeg synes de likner litt mer på filmkorn.

K-7/DA 35mm Ltd. ISO1600, 1/25s, f/5.0

Når det gjelder bildestøy, så bør man teste ut hva som er akseptabelt i forhold til hvordan man skal bruke bildene. Hvis man zoomer inn til 100% og studerer bildepunkter, så ser man ganske mange defekter, men i praktisk bruk er det ikke sikkert at det betyr noe. Bildestøyen på K-7 er etter min mening ubetydelig opp til ISO 800 når man skal vise bildene på skjerm. Et riktig veleksponert ISO 1600 bilde er også helt greit. Dette skyldes at man nedskalerer ganske mye, noe som jevner ut mye av støyen. Samme effekt får man på utskrift hvis man skalerer ned, men jeg forsøkte også å skrive ut på A2 format for å se hvor høy ISO som var akseptabel der. På denne størrelsen skriver man ut bilder fra K-7 uten noe skalering, med oppløsning på 240ppi. Nå var ISO 400 helt glimrende, og ISO 800 stort sett bra. Men hvor ofte lager man så store print?

Det som overrasket meg positivt med Pentax var fargene. Av en eller annen grunn liker jeg fargegjengivelsen bedre. Dette kan godt skyldes profilen som brukes av LightRoom for å konvertere RAW filene, og det er sikkert mulig å lage en profil som gjør at 5D gir omtrent like filer, men nå er ikke det noe jeg har kunnskap til å gjøre, så da blir det nå en gang slik at forskjellene betyr noe. For meg virker det som om Canon leverer mye mer mettede farger, mens Pentax er litt mer dempet.

En liten detalj som ikke er veldig viktig, men litt irriterende. Det virker som om K-7 generelt er mer plaget med såkalt CA (kromatisk abberasjon), dvs misfarging langs overganger med høy kontrast. Dette er selvfølgelig avhengig av linsene som settes på, men sensoren er også med på å påvirke dette. Jeg synes i hvertfall at jeg korrigerer mye mer for dette nå enn jeg gjorde før.

Det kommer mer i neste post, forhåpentligvis i løpet av en dag eller to. Jeg regner med at det blir tre eller fire poster før jeg er ferdig. Klikk her for å se alle postene i denne serien.